Den indiske elefanten og den kinesiske dragen. India og Kina utgjør til sammen nesten en tredjedel av verdens befolkning, og de to nabolandene er nærmest som egne sivilisasjoner å regne. Forholdet mellom dem er avgjørende både regionalt i Asia og globalt. Det har vært territorielle spenninger og gjensidig mistenksomhet, samtidig er det sterke kulturelle bånd, ikke minst ved at buddhismen fant feste i Kina for to tusen år siden.

På mange måter er landene diametrale motsetninger. Mens Kina er en autoritær ettpartistat, har India etter frigjøringen fra britene vært verdens største demokrati (selv om utviklingen går mot et mer autoritært styre). Kina er verdens fabrikk, mens India er sterkere på service og tjenesteyting. Demografisk er det også helt ulike tendenser. India passerte nylig Kina i befolkningstall, har en ung befolkning og vil fortsette å vokse, mens Kina stagnerer og står foran en voldsom eldrebølge.

Økonomisk er India foreløpig en økonomisk dverg, med kun en femtedel av Kinas BNP. Likevel er optimismen stor. Den økonomiske veksten har lenge vært større enn Kinas, og det indiske børsmarkedet har vært mye sterkere enn det kinesiske.

Men India har også utfordringer. Infrastrukturen er under pari, landet har en stor andel fattige, og få kvinner i arbeidsstyrken. Språklig er landet splittet, med tyve offisielle språk, ofte med helt ulike alfabeter. Men at så mange kan engelsk er en stor fordel.

En statsviter, en økonom og en porteføljeforvalter diskuterer stoda for disse to gigantene, forholdet mellom dem og hvordan de vil de påvirke verdensøkonomien framover.

I panelet:

Dan Banik, professor i statsvitenskap, leder for Oslo SDG Initiative, lang erfaring fra arbeid i India og Kina.

Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO.

Fredrik Bjelland, porteføljeforvalter for SKAGEN Kon-Tiki

Ordstyrer: Nora Jungeilges Heyerdahl, leder av Rethinking Economics Norge