"Working nine to three, what a way to make livin'..." Helt siden Keynes har mange økonomer trodd at vi kan redusere arbeidstiden i takt med at produktiviteten går opp. Det er over hundre år siden åttetimersdagen ble innført i Norge, og hele arbeidslivet er kullkastet siden den gang. Alt fra IT-revolusjon, roboter og automatisering, mye mer effektiv industri, til kvinner ut i arbeidslivet har mangedoblet produktiviteten. Likevel har vi bare kuttet en liten halvtime til 7,5 timersdag på hundre år. Riktignok har vi fått lørdagsfri, men det er snart seksti år siden det ble innført. Og arbeidslivet vårt framstår stadig mer som "en blanding av stressfabrikk og sjukestue", som Aslak Sira Myhre skrev i Aftenbladet.
En sekstimersdag frigjør tid til å leve - vi kan senke tempoet, fjerne tidsklemma, få bedre folkehelse og bli lykkeligere, heter det fra forkjemperne. Det vil særlig gagne kvinner, lavtlønte og andre med jobber som sliter dem ut. Og det er ikke gitt at produktiviteten svekkes, alt tatt i betraktning.
I stedet snakkes det om at vi må jobbe enda mer og hardere, og med pensjonsreformen enda lenger. Hvor blir det av den forjettede sekstimersdagen?
I panelet:
Hege Hellvik, samfunnsgeograf ved Universitetet i Oslo, forfatter av boka «Jobb mindre – lev mer. Løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn» (2024).
Erling Holmøy, samfunnsøkonom og forsker i Statistisk sentralbyrå.
Marie Storli, samfunnsøkonom og rådgiver i Samfunnspolitisk avdeling i LO. Tidligere leder i Rethinking Economics Norge
Programleder:
Lars Kolbeinstveit, filosof og rådgiver i Civita