Ulikhetsmaskinene #3: Boligmarkedet
okt.
24.

Ulikhetsmaskinene #3: Boligmarkedet

Boliger er en stor ulikhetsdriver i Norge. De som – ofte ved støtte fra foreldre – klarer å komme seg tidlig inn på boligmarkedet, spesielt i høykostområder, kan se fram til en mangedobling av verdien, i motsetning til de som kommer sent inn, med høyt lån eller etablerer seg i distrikter hvor boligprisene stagnerer. På sikt forsterker disse ulikhetene seg, med mange spin-off-effekter. Alderen på førstegangsfødende går opp, det kan ha sammenheng med at man ikke har råd til en bolig som egner seg for en familie før man blir langt opp i tredveårene.

Før 1980 var ordet «førstegangsetablerere» ukjent, men nå er det over alt. Er det en god ting at unge bør begynne å tenke langsiktig på boligmarkedet fra de går ut av videregående og nærmest tvinges til å bli boligspekulanter i løpet av tyveårene? Hvordan virker det inn på ulikheten? Og hvordan virker det inn på livssituasjonen og den friheten unge tradisjonelt har hatt?

Vi tar diskusjonen om boligpolitikken i Norge som ulikhetsmaskin. Bør vi satse på mer statlig regulert boligbygging? Fungerer den såkalte eierlinja i Norge, tanken om at folk flest skal eie sin egen bolig, eller bør vi satse mer på et større, regulert leiemarked? Har vi noe å lære fra våre nordiske naboland med sine løsninger?

Tid, sted og deltakere kommer.

SERIE – ULIKHETSMASKINENE

Hva driver fram ulikheten i Norge? Nå tenker vi ikke først og fremst på de superrike 1 prosent-samfunnet, det er en historie for seg selv. Vi vil heller sette søkelyset på «hverdagsulikheten» og har plukket ut syv av de viktigste ulikhetsmaskinene i Norge i dag:

#1: Skole og utdanning
#2: Kjærestemarkedet
#3: Arbeidsmarkedet
#4: Boligmarkedet
#5: Helse
#6: Pensjon
#7: Arv

Serien er et redaksjonelt samarbeid med Morgenbladet, med Maria Berg Reinertsen som vert og medredaktør

Vis arrangement →
okt.
26.

Ulikhetsmaskinene #8: Hva gjør ulikheten med Norge?

Ifølge buddhismen henger mennesket fast i gjenfødslene ved en kjede av tolv sammenvevde årsaker og virkninger, der det ene ubønnhørlig leder til det andre. Er det på samme måte at vi lett henger fast i ulikhetene? En kjede av syv sammenvevde faktorer - ulikhetsmaskiner? Har du lav utdanning får du mindre inntekt og pensjon, sliter på kjærestemarkedet, får dårligere bokvalitet, økt helserisiko, og barna dine arver lite. Slik forsterkes det og forplanter det seg i generasjonene. Hvor skal vi i så fall bryte kjeden?

Hva er summen av arbeidet til ulikhetsmaskinene? Er det på tide å oppdatere bildet av det egalitære Norge? Finnes det områder der vi trenger mer ulikhet? Og hvordan ser konkret politikk mot økte forskjeller ut? Og når er ulikheten rettferdig?

Tid, sted og deltakere kommer.

Serie – Ulikhetsmaskinene

Hva driver fram ulikheten i Norge? Nå tenker vi ikke først og fremst på de superrike 1 prosent-samfunnet, det er en historie for seg selv. Vi vil heller sette søkelyset på «hverdagsulikheten» og har plukket ut syv av de viktigste ulikhetsmaskinene i Norge i dag:

#1: Skole og utdanning
#2: Kjærestemarkedet
#3: Arbeidsmarkedet
#4: Boligmarkedet
#5: Helse
#6: Pensjon
#7: Arv
#8: Hva gjør ulikheten med Norge?

Serien er et redaksjonelt samarbeid med Morgenbladet, med Maria Berg Reinertsen som vert og medredaktør

Vis arrangement →