Morgenbladet i samarbeid med KÅKÅnomics. Del av programserie som skal tas opp for Nrk P2
Bildet av Norge som et egalitært samfunn henger igjen, og når vi ser på inntekt, er det nok riktig, vi er blant landene i verden med lavest lønnsforskjeller. Men når vi ser på formue stiller saken seg helt annerledes. Her er ulikhetene mye større, på høyde med Storbritannia, og de øker. De 1 prosent rikeste eier nå rundt en fjerdedel av all formue. Hvem foreldrene dine er, betyr altså stadig mer.
Dette handler om mer enn å arve penger. Er man så heldig å ha rike foreldre får man ofte tilgang til nettverk og forbindelser, samt kompetanse på å opparbeide seg formue og forvalte den.
Forskudd på arv er også avgjørende for hvor og når du kan etablere deg: I 2015 fikk halvparten av unge boligkjøpere i Oslo hjelp av foreldrene til å kjøpe sin første bolig, i 2023 gjaldt dette 2 av 3 boligkjøpere.
Hva betyr det at man avskaffet arveavgiften? Arv minsker produktiviteten blant de som arver. Er arveavgift nødvendig for å minske forskjellene i formue? Er arv blitt en av de viktigste driverne for ulikhet? I så fall, hva bør gjøres?
I panelet:
Hannah Gitmark, økonom, forfatter og nestleder i Tankesmien Agenda. Arbeider med en bok om Arv.
Thor Olav Thoresen, forsker ved Statistisk Sentralbyrå
Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret for Samfunnsøkonomisk forskning ved Universitetet i Oslo
Programleder:
Elida Høeg, journalist i Morgenbladet
Tid, sted og flere deltakere kommer.
Serie – Ulikhetsmaskinene
Hva driver fram ulikheten i Norge? Nå tenker vi ikke først og fremst på de superrike 1 prosent-samfunnet, det er en historie for seg selv. Vi vil heller sette søkelyset på «hverdagsulikheten» og har plukket ut syv av de viktigste ulikhetsmaskinene i Norge i dag:
#1: Skole og utdanning
#2: Kjærestemarkedet
#3: Arbeidsmarkedet
#4: Boligmarkedet
#5: Helse
#6: Pensjon
#7: Arv
Serien er et redaksjonelt samarbeid med Morgenbladet, med Maria Berg Reinertsen som vert og medredaktør