Sau og potet er vel de trausteste og norskeste landbruksproduktene vi kan tenke oss. Hva vet vi egentlig om disse hjørnesteinene i landbruket? Hvordan er stoda i 2024?

Sau er blant av de første dyrene menneskeheten temmet. Et dyr som passer som hånd i hanske for Norge, med en enorm utmark som ikke egner seg for dyrking, men som er ypperlige beiteområder. I fem-seks tusen år har sauen har formet, stelt og bearbeidet landskapet vårt! Men dagens trege og tunge sauer er noe ganske annet enn de opprinnelige hardføre, våkne og kvikke norske rasene – spælsau, gammalnorsk spæl og gammalnorsk sau. Hvor klokt var det å erstatte dem med dagens raser, hvor Norsk kvit sau, som ble avlet fram på 1970-tallet, står for to tredjedeler av bestanden? Hva har dette å si for landskapspleie og gjengroing?

"Skal man forstå Norge så må man forstå poteten", skriver Tron Gram i årets festivalavis. Selv om poteten kom seint, kom den til de grader godt. Mens velling og brød tidligere hadde dominert kostholdet, ble den kaloririke poteten mye mer vanlig i takt med den økende befolkningsveksten utover 1800-tallet. Store, nye områder ble ryddet og lagt under plogen. Men i dag minsker forbruket, potet er nok ikke det hippeste lenger, i 1969 spiste hver nordmann 84 kg årlig - i dag kun 18 kg.

Velkommen til en samtale om sauen & poteten.

Medvirkende:

Trond Gram, historiker og forfatter av Potetlandet – en fortelling om Norge (2024)

Katrine Kinn, bonde, forfatter og sosiolog, forfatter av "En bondefortelling" (2023)

Ordstyrer:

Tom Hetland, kommentator og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad

---