Morgenbladet i samarbeid med KÅKÅnomics. Del av programserie som skal tas opp for Nrk P2
Hvem som får ligge mest på russebussen er en ting – viktigere er hvem som får partner og familie, noen å dele på huslånet med, og en som passer på at man spiser grønnsakene sine og lever lenge. At gifte personer har bedre helse og lever lengre enn ugifte, har lenge vært kjent blant helseforskere. Fullt så kjent er det nok ikke at denne forskjellen har økt kraftig de siste 40 årene.
I det siste har mange pekt på to faktorer som ikke går i hop: Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning, men kvinner vil nødig ha menn med lavere utdanning enn dem selv. Dette skaper en ubalanse i kjærestemarkedet - det blir flere menn som ikke holder mål. De siste ti årene er sjekkeapper som Tinder blitt en stor del av kjærestemarkedet. Forskere mener appene skaper nye vinnere og tapere på sjekkemarkedet og at Tinder lærer oss å se partnere som varer i en butikk.
Med flere skilsmisser ser vi ofte at kvinner gifter seg på nytt, ikke sjelden med en nyskilt mann. Resultatet blir at noen menn får to eller flere partnere i løpet av livet og flere barnekull, mens stadig flere menn ikke får partner og familie i det hele tatt. Nesten én av tre norske menn er barnløse når de fyller 40 år, en dobling på én generasjon. Dette kan få mange konsekvenser, fra ensomhet og utenforskap til dårligere økonomi, ettersom det er dyrere å bo alene enn med partner.
Både menn og kvinner venter lengre på å stifte familie. Og vi ser at eggfrysingsindustrien er i vekst. Slik skapes nye ulikheter, mellom kvinner som har råd til å fryse ned egg og la foreldreskapet vente til karrieren og kjæresten er på plass og de som ikke har det.
På hvilke måter skaper kjærestemarkedet ulikhet? Og er det overhodet et politisk problem, eller er dette bare menneskenaturen som må få lov å spille seg ut? Hva kan og bør vi gjøre?
I panelet:
Mads Larsen er forfatter, journalist og forsker tilknyttet Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo
Kalle Moene er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved UiO
Kamilla Danielsen er forfatter og samfunnsdebattant. Hun debuterte med Diskomus på venteværelset (2024)
Kristin Engh Førde, antropolog og postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo
Flere deltakere TBA
Ordstyrer:
Thea Storøy Elnan, journalist i Morgenbladet
SERIE – ULIKHETSMASKINENE
Hva driver fram ulikheten i Norge? Nå tenker vi ikke først og fremst på de superrike 1 prosent-samfunnet, det er en historie for seg selv. Vi vil heller sette søkelyset på «hverdagsulikheten» og har plukket ut syv av de viktigste ulikhetsmaskinene i Norge i dag:
#1: Skole og utdanning
#2: Kjærestemarkedet
#3: Arbeidsmarkedet
#4: Boligmarkedet
#5: Helse
#6: Pensjon
#7: Arv
#8: Hva gjør ulikhetene med Norge?
Serien er et redaksjonelt samarbeid med Morgenbladet, med Maria Berg Reinertsen som vert og medredaktør