Hvert fjerde år kaster våre politikere seg over og finleser Finansdepartementets Perspektivmelding. Årets melding tar sikte på å framskrive utviklingen mot 2060, utfordringer for landet og hvordan man kan møte disse.

Men meldingen møter også kritikk. Den mangler nysgjerrighet og nytenkning, heter det ofte, og framskrivningene tar tilsynelatende utgangspunkt i at vi bare må bli litt flinkere til det vi gjør akkurat i dag. Snorre Valen skriver i Morgenbladet at meldingen heller ikke egentlig tar inn over seg realitetene i det den selv sier – at vi får færre barn, blir flere eldre og en hel del uføre. Hvordan skal vi innrette oss hvis (når) det blir slik? Hvor blir det av visjonene og nytenkningen? Hva må endres og reformeres? Og hvordan?

Kort sagt: Hvor blir det av de store spørsmålene og de nye svarene? De fleste innretter ikke livet sitt etter hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det gode liv er mer enn det. Og Terje Erikstad, finansredaktør i DN, kalte meldingen et makkverk, et «verdiløst produkt», fordi den simpelthen tar for gitt at klimakrisen blir løst.

Vi spør: Er Perspektivmeldingen blitt en ulykke for norsk politikk? Mangler den vidsyn, visjoner og – ja, perspektiver? Sementerer den bare våre standpunkter og virkelighetsforståelse akkurat nå? Ledes politikerne til å tenke innafor boksen?

I panelet:

Erlend Grimstad, statssekretær i Finansdepartementet

Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv

Erling Holmøy, forsker i Statistisk sentralbyrå

Programleder:

Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i tankesmien Agenda

---