De siste tolv årene har den norske krona blitt stadig svakere. I 2012 kostet euroen 7,50, i skrivende stund er den 11,90. Dollaren har gått fra 5,80 til 10,80, pundet fra 9,20 til 14,10.

Eksperter og lekfolk lanserer alle mulige forklaringer. Det store bildet sies å være at utlandet har mistet troen på norsk økonomi. At produktiviteten går ned har vært en standardforklaring. Kan det også skyldes brå og uforutsigbare endringer i skattereglene? Eller satsing på sterkt subsidierte næringer som batterifabrikker og havvind? En del har pekt på at dette også er gode nyheter for staten. Det åpner for en større pengebruk for norske politikere, fordi handlingsregelen beregnes av kroneverdien av fondet. Dessuten er det er positivt for landets store eksportnæringer.

At det er irriterende at nordmenn ikke lenger kan oppføre seg som kakser på utenlandsferien er en ting, men svak krone har andre store konsekvenser for privatøkonomien. Alt vi importerer blir dyrere, og prisveksten merkes godt i matvarebutikkene og alle andre butikker for den saks skyld.

Så - hva kan vi gjøre? Eller bør vi gjøre noe som helst? Er ikke dette kun en justering av krona ned mot et realistisk og korrekt nivå? Vi har invitert et høyst kompetent panel til å diskutere den svake norske krona.

Medvirkende:

Julia Skretting, forsker i gruppe for makroøkonomi, Statistisk sentralbyrå og forsker II ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI

Knut Anton Mork, professor emeritus, NTNU og makroøkonom, Garantum Wealth Management Norge AS

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO

Ragnar Torvik, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Programleder: Elin Klungtveit, ledende makroøkonom, Global ekstern analyse, Equinor

---